Elitestyring av statar

 

Kadrar og meritokratar

Revolusjonære ideal og nye elitar i Leninist-Russland og Napoleonsk Frankrike!

English full version

Innleiing

Både den russiske revolusjonen i 1917 og den franske revolusjonen i 1789 vart drivne av sterke ideal om likskap, men resulterte til slutt i etableringa av nye hierarki. Etter maktovertakinga til bolsjevikane utvikla Lenin eit kadersystem – eit kommunistpartiapparat av lojale funksjonærar – som vart ryggraden i sovjetisk styring. På same måte, etter den franske (borgarlege) revolusjonen, særleg under Napoleon Bonaparte, oppstod det ein tilsynelatande meritokratisk elite, som kombinerte revolusjonære ideal om "karrierer opne for talent" med ein ny overklasse og privilegert stand.

Denne artikkelen undersøkjer ideologiane bak dei to revolusjonane, forklarer kadersystemet i Lenin sitt Russland og det elitistiske systemet som veks fram i det napoleonske Frankrike, og samanliknar korleis desse revolusjonane som kjempa for likskap i staden skapte nye former for maktkonsentrasjon. Vi ser på likskapar og skilnader, og konsekvensane for styring, sosial mobilitet og politisk kontroll. Artikkelen er basert på ulike kjelder.

Ideologisk grunnlag for revolusjonane

Den russiske revolusjonen: Marxist-leninistisk tankegods

Den russiske revolusjonen var forankra i marxismen, og Lenin utvikla ideen om eit fortroppsparti av profesjonelle revolusjonære som skulle leie arbeidarklassen. Dette leidde til ei ekstrem maktkonsentrasjon i kommunistpartiet og ein ny elite av kadrar som var lojale mot revolusjonen. Kadrane blei plasserte i alle sentrale posisjonar, og partiet utvikla nomenklatura-systemet, ei liste over stillingar og godkjente kandidatar. Slik kunne dei styre heile staten via dei previligerte.

Den franske revolusjonen: Opplysning og borgarlege ideal

Den franske revolusjonen baserte seg på opplysningstidas ideal: fridom, likskap og brorskap. Adelen og privilegia deira blei avskaffa, og det nye idealet var meritokrati. Dei mest dugande, uavhengig av bakgrunn, skulle leie samfunnet. I teorien var alle borgarar like for lova og hadde rett til å delta i offentleg teneste basert på dugleik. Napoleon Bonaparte tok makta i 1799 og implementerte desse ideala, men også han skapte ein ny elite.

Kadresystemet i Lenin sitt Russland

Kadersystemet var hjå kommunistpartiet eit middel for å utøve kontroll og sikre at revolusjonære prinsipp blei haldne i hevd. Desse kadrane fekk makt over administrasjon, industri og utdanning, og berre dei mest politisk lojale fekk tillit. Kadrar blei selektert for politisk pålitelegheit, dugleik og lojalitet. Medan idealet var det klasselause, unngå gruppe-samfunn, skapte dette i realiteten eit nytt herskarklasse – privilegerte partifolk som fekk tilgang til betre bustadar, utdanning, sjukehus og forsyningar.

Den nye eliten i Napoleons Frankrike

Etter revolusjonen bygde Napoleon eit system basert på meritokrati: talent og lojalitet til staten blei premiert med karrieremoglegheiter. Han grunnla lycées (vidaregåande skular) og grandes écoles som skulle utdanne dei beste. I tillegg skapte han ein ny arvelig adel – noblesse d’Empire – der dei som hadde vist lojalitet og dugleik fekk titlar, jord og pensjon. Medan denne eliten var open for folk av enkel herkomst, var det like fullt eit nytt privilegiesystem.

Samanlikning av systema

Likskapar:

• Begge revolusjonane avskaffa den gamle adelen, men skapte nye elitar.

• Dei nye elitane baserte seg på dugleik og lojalitet, ikkje arv.

• Begge systema blei sentraliserte, og makta konsentrert rundt leiarane og deira utvalde menn.

• Både i Russland og Frankrike var det ein eksplisitt ideologi som rettferdiggjorde privilegium og makt.

Skilnader:

• I Sovjet var makta samla i partiet; i Frankrike var ho meir personleg knytt til Napoleon.

• Den sovjetiske eliten hadde ideologisk kontroll og politisk makt; den franske eliten var meir teknokratisk og sivil.

• Sovjet hadde eit totalitært parti som kontrollerte alle aspekt; det napoleonske systemet var autoritært, men ikkje einsarta.
  
  

Nomenklatura vs. franske dynasti

Skilnaden handlar om kvar makta kjem frå, og om ho kan gå i arv.

• Nomenklaturaen (Sovjet):

  • Kjelde: Makta var basert på politisk lojalitet. Du fekk posisjonen din fordi namnet ditt stod på partiet si liste (nomenklatura).

  • Arv: Makta var ikkje formelt arveleg. Om du fall i unåde hos partiet, mista familien både jobb og privilegium. Det var ein politisk elite utan personleg eigedomsrett.

• Dei franske familiane:

  • Kjelde: Makta er basert på kapital og eigedom. Dei kontrollerer samfunnet gjennom aksjar og formue.

  • Arv: Makta er dynastisk. Posisjonar og eigarskap går direkte i arv til barna. Det er ein økonomisk elite med full eigedomsrett.

Dei sterke familiane på 1900-talet: "Les 200 familles"

Når ein snakkar om franske familiedynasti på 1900-talet, kjem ein ikkje utanom omgrepet "Dei 200 familiane" (Les deux cents familles).

Dette omgrepet oppstod tidleg på 1900-talet og viste til dei 200 største aksjonærane i Banque de France (den franske sentralbanken). Det vart eit symbol på at ein liten klikk med finans- og industrifolk styrte staten i kulissane ("Le mur d'argent" – pengemuren).

Her er nokre av dei viktigaste familiane som dominerte fransk industri og politikk gjennom 1900-talet:

"Jernbaronane" (Stål og tungindustri)

Dette var den gamle, tunge industriadelen, ofte med røter tilbake til 1700- og 1800-talet, men dominerande langt inn på 1900-talet.

• Wendel-familien: Kanskje den mest kjende. Dei styrte stålindustrien i Lorraine-regionen og hadde enorm politisk makt. Sjølv etter nasjonaliseringar har dei overlevd som eit investeringsdynasti (Wendel SE).

• Schneider-familien: Bygde opp byen Le Creusot og var gigantar innan våpenproduksjon, jernbaner og stål (Schneider Electric i dag).

Bil og transport

Desse familiane bygde det moderne industrielle Frankrike på 1900-talet og er framleis svært mektige.

• Peugeot: Ein protestantisk familie frå aust i Frankrike som starta med kaffikverner og enda med eit av verdas største bilkonsern. Dei er kjende for å ha halde stram kontroll over selskapet gjennom heile hundreåret.

• Michelin: Dekkprodusenten som også innførte streng paternalisme (faderleg styring) over arbeidarane sine i Clermont-Ferrand.

Bank og finans

• Rothschild: Den franske greina av familien har vore sentral i fransk finans heile hundreåret, trass i at dei vart nasjonaliserte under sosialistane på 1980-talet (for så å bygge seg opp att).

• Lazard: Ein annan mektig bankfamilie som har hatt stor innverknad på fransk næringsliv.

Etterkrigstidas nye dynasti

I andre halvdel av 1900-talet dukka nye namn opp som tok over stafettpinnen frå stålbaronane:

• Dassault (Marcel Dassault): Vart gigantisk innan luftfart og forsvarsindustri (flyet Mirage m.m.) samt mediebransjen.

• Bettencourt (L'Oréal): Sjølv om selskapet vart grunnlagt i 1909, var det gjennom 1900-talet at familien (Schueller og seinare Bettencourt) vart blant verdas rikaste.

Fylgjer

Styring: Begge systema gav effektiv, men autoritær styring. Kadresystemet tillèt einheitleg politikk, men var med å kvele individuell fridom. Napoleons system sikra stabilitet og utvikling, men marginaliserte demokrati.

Sosial mobilitet: Begge systema opna for at folk av enkel bakgrunn kunne stige i gradene. Men etter kvart blei mobiliteten redusert og elitane meir arvelege.

Politisk kontroll: Kadrane gjorde at kommunistpartiet kontrollerte alle delar av staten. Napoleon nytta lojalitet, propaganda og sensur for å halde makta.

Endenote

Både Lenin og Napoleon kom til makta med løfte om likskap og fjerning av privilegium. Likevel endte dei opp med å bygge nye elitar – kadrar og meritokratar – som i praksis fungerte som ein ny overklasse. Dette viser eit paradoks i revolusjonar: dei som fjerner gamle hierarki, ender ofte med å lage nye. Historiene til Sovjet og Frankrike syner korleis revolusjonære ideal ofte forvitra i møtet med maktens realitetar.

Og korleis kampen for likskap utnyttes av de previligerte til nye former for ulikskap.

Kjelder

• Britannica: Soviet Union: Lenin and the Bolsheviks

• Pipes, Richard: Communism: A History

• Đilas, Milovan: The New Class

• Declaration of the Rights of Man and Citizen (1789)

• Engelsberg Ideas: Robert Tombs, "The Napoleonic myth of la méritocratie"

• Cambridge History of the Napoleonic Wars

• Library of Congress: Country Study: Soviet Union