Samarbeid handler om å bidra selv

Samarbeid er et ord som ofte brukes, men som ikke alltid forstås godt nok. Mange tenker på samarbeid som noe positivt og harmonisk, men godt samarbeid er ikke først og fremst et spørsmål om å være enig, hyggelig eller unngå konflikt. Godt samarbeid handler om å bidra inn selv i en felles prosess på en måte som gjør at saken beveger seg fremover, og at andre også får reell mulighet til å bidra.

Samarbeid - bidra selv, og legg til rette for andre

En god samarbeidspartner bidrar inn i prosessen. Det kan være ved å dele kunnskap, gjøre avklaringer, stille relevante spørsmål, utføre konkrete oppgaver, gi tilbakemeldinger eller sørge for at nødvendig informasjon kommer frem. Noen ganger er det viktigste bidraget ikke å gjøre alt selv, men å gjøre det enklere for andre å delta.

Å legge til rette for at andre kan bidra, er en sentral del av samarbeid. Det kan bety å invitere riktige personer inn i prosessen, dele dokumentasjon, forklare bakgrunn, gi tilgang til arenaer, rydde misforståelser eller sørge for at arbeidet ikke stopper opp fordi informasjon holdes tilbake. Et samarbeid fungerer dårlig når noen sitter på nøkkelinformasjon, men ikke deler den.

Samarbeid handler i liten grad om å ta fra folk rettigheter, stenge andre ute fra arbeidet eller bruke regler på en måte som gjør det vanskeligere å delta. Regler kan være nødvendige, men de må brukes ryddig, forutsigbart og med et saklig formål. Å vise til regler som ikke er tydelig kommunisert, eller bruke regler selektivt for å stoppe andres bidrag, er ikke godt samarbeid. Det er styring gjennom uklarhet.

Ghosting er også et samarbeidsproblem. Når personer ikke svarer, ikke møter i relevante arenaer eller trekker seg unna uten forklaring, skaper det usikkerhet og forsinkelser. Andre blir sittende og vente, tolke eller gjette. Det svekker tillit og gjør prosessen tyngre enn den trenger å være. I et godt samarbeid er det bedre å gi et kort og ærlig svar enn å forsvinne fra dialogen.

Samarbeid handler heller ikke om å være ignorant eller passiv og vente på at andre skal løse saken. Å ikke bidra kan også være en handling. Hvis man har en rolle, et ansvar eller kunnskap som er viktig for prosessen, må man bruke den konstruktivt. Passivitet kan i praksis bli en brems, selv om den ikke uttrykkes som aktiv motstand.

Et annet problem oppstår når spørsmål brukes på en sofistisk måte. Spørsmål kan være gode. De kan åpne en sak, klargjøre premisser og gjøre beslutninger bedre. Men spørsmål kan også brukes til det motsatte: til å tåkelegge, forsinke, relativisere eller sette gode saker til side. Da handler det ikke om å søke sannhet eller kvalitet, men om å vinne tid, vinne en diskusjon eller fremme en dårlig sak gjennom teknikk.

Det er forskjell på kritiske spørsmål og destruktive spørsmål. Kritiske spørsmål undersøker saken og gjør beslutningsgrunnlaget bedre. Destruktive spørsmål skaper bare støy, tvil og omkamper uten å bringe prosessen videre. I godt samarbeid må spørsmål stilles med et reelt ønske om oppklaring, ikke som et virkemiddel for å blokkere.

Godt samarbeid krever derfor både ansvar og raushet. Ansvar for å bidra der man kan. Raushet til å slippe andre til. Det krever også respekt for prosessen: at man møter opp, svarer, deler informasjon og ikke bruker formelle eller retoriske virkemidler for å hindre andre i å gjøre en god jobb.

Samarbeid er ikke å vinne over andre. Samarbeid er å få noe til sammen. Det beste samarbeidet oppstår når deltakerne både bidrar selv og gjør andre bedre i stand til å bidra. Da blir prosessen sterkere, beslutningene bedre og resultatet mer bærekraftig.

I et samarbeid er det viktig å tenke gjennom egen rolle. Hva kan jeg gjøre? Hva kan jeg bidra med? Hva trenger andre fra meg for å komme videre? Samarbeid handler ikke bare om mine egne oppgaver, men også om hvordan min innsats påvirker andres mulighet til å gjøre sine oppgaver.