 |
| West and East - the right-wings connect? |
The West’s right-wing attitude to Putin
Prominent voices on the right have increasingly spoken of Putin as a defender of "traditional values," national sovereignty, and resistance to liberal "globalism."
This rhetorical admiration is not harmless. It distorts the reality of a regime that thrives on political repression, state propaganda, and brutal military aggression. When leaders such as Hungary’s Viktor Orbán or American figures like Tucker Carlson or Donald Trump praise Putin—or present him as a misunderstood strongman standing up to the West—it legitimizes autocracy and undermines democratic consensus.
The right’s fascination with Putin is rooted in a fake fantasy: that he represents order in a world of perceived moral chaos. But Putin's Russia is not a bastion of moral clarity—it is a kleptocracy built on fear, censorship, and war. The glorification of such a regime reveals more about the true ambitions of the right than it does about Putin himself.
It is one thing to criticize the failures of liberal democracies; it is quite another to idolize a right-winger. As Europe and the U.S. face rising right-wing impulses within their own borders, the last thing we need is to export legitimacy to the man who has done more than any other to destabilize the postwar order.
To admire Putin today is not a political opinion—it is a moral failure. The right must decide whether it wants to defend democracy or dismantle it from within.
Key features of Putin's conservative ideology
Putin’s conservatism is characterized by a state support an autocrat - combined with dividing nationalism, paterical family values, and a rejection of Western liberalism. The ideology emphasizes state chauvinism and Russian exceptionalism: Russia as a unique civilization with a historic role, distinct from the West. Orthodox Christianity is highlighted as the core of Russian identity. Putin portrays Russia as a "beacon of traditional values," contrasting with a decadent West.
The ideology supports imperial nostalgia and community identity. The state elevates the family, the Church, and patriotic symbols. Liberal opposition is labeled immoral or disloyal. This creates a narrative of moral superiority and national pride.
Consolidating power and national unity
Conservatism functions as a tool for consolidating Putin’s power. After the 2011–2012 protests, the regime cracked down on opposition and launched a campaign to defend "traditional values." The state presents itself as the guardian of what is "right and good," delegitimizing liberal forces.
Especially after the annexation of Crimea in 2014 and the war in Ukraine, patriotism and traditionalism have been used to mobilize the public. Putin uses ideological tools to unite the nation in a moral struggle. Conservatism thus serves as a pillar of national cohesion.
Relationship between the state and the Russian Orthodox Church
The Russian Orthodox Church has become a close ally of the state. Putin sees the Church as a moral and ideological partner. The Church legitimizes Putin’s rule and lends spiritual authority to the regime. Patriarch Kirill has publicly blessed Putin and called his election a “miracle from God.”
The Church receives state support and privileges, and in return, supports conservative laws and family policy. Thousands of churches have been built since 1991, and the Church advocates restrictions on abortion and secular influences. This reflects a renewed symbiosis between throne and altar.
Traditional values and anti-Western rhetoric
Putin frames Russia as a moral counterweight to the West. In speeches, he has described the West as “satanic,” accusing Western countries of destroying family and morality. He uses family values, religion, and gender norms as ideological markers in a battle against supposed liberal decadence.
This value conflict intensifies in wartime. The war in Ukraine is framed as a struggle for the Russian soul. Anti-LGBTQ+ laws and censorship are justified as protection against Western cultural influence. Traditionalism becomes a moral narrative in geopolitical conflict.
Conservative principles in law and policy
Russia has introduced several laws expressing conservative principles:
Ban on "gay propaganda" (2013, expanded in 2022)
Protection of "religious feelings" (blasphemy law)
Partial decriminalization of domestic violence (2017)
Restrictions on abortion and contraception
Constitutional amendments (2020) protecting traditional values and defining marriage as between a man and a woman
Ban on gender-affirming care (2023)
Campaigns against "foreign agents" and Western influence
These measures support an ideology of moral order but suppress minorities and liberal expressions. They illustrate how the Kremlin institutionalizes value-based governance.
Differences and similarities with Western conservatism
Putin’s conservatism resembles right-wing populism in rhetoric but differs in practice.
Similarities:
Emphasis on tradition, family, and religion
Criticism of LGBTQ+ rights and “wokeness”
Use of cultural struggle as a political tool
Elitism
Differences:
Authoritarian governance without real checks and balances
Church as a state-supported ideological actor
Geopolitical mission: Russia as a moral counterforce to the West
Suppression of individual rights and civil society?
Putin’s conservatism is not a bottom-up popular movement but a top-down ideology designed to strengthen state power. It serves as both moral armor and ideological infrastructure for an illiberal regime.
Høgremannen Putin
 |
| Russland, det rikaste landet i verda i høve til naturressursar |
Den vestlege høgresida si haldning til Putin
Fleire profilerte røyster frå høgresda løfter fram Putin som ein forsvarar av "tradisjonelle verdiar", nasjonal suverenitet og kampen mot liberal "globalisme".
Denne retoriske sympatien er ikkje harmlaus. Ho forvrengjer røynda om eit regime som byggjer si makt på undertrykking, propaganda og brutal krigføring. Når leiarar som Viktor Orbán i Ungarn eller amerikanske figurar som Tucker Carlson og Donald Trump rosar Putin – eller framstiller han som ein misforstått sterk leiar som vågar å stå opp mot Vesten – så gjev det autoritære idear eit skjær av legitimitet og undergrev tilliten til demokratiet.
Fascinasjonen for Putin spring ut frå ein usann draum: at han representerer orden i ei verd prega av moralsk forfall. Men Putins Russland er ikkje noko moralsk kompass – det er eit einevelde tufta på frykt, sensur og krig. Glorifiseringa av eit slikt regime seier meir om høgresida sine sanne ambisjonar enn om Putin sjølv.
Det er éin ting å kritisere manglane ved dei liberale demokratia; det er noko heilt anna å opphøge ein sann høgremann. I ei tid der høgre krefter veks innanfor våre eigne grenser, treng vi ikkje importera meir av dei utanfrå.
Å beundre Putin i dag er ikkje berre ein politisk ståstad – det er eit moralsk samanbrot. Høgresida må bestemma seg: Vil ho forsvara demokratiet, eller bryta det ned innanfrå?
Hovudtrekk ved Putins konservative ideologi
Putins konservatisme blir kjenneteikna av ein stat som støtter en autokrat - kombinert med splittende nasjonalisme, patriarkalske familieverdiar og avvising av vestleg liberalisme. Ideologien legg vekt på statssjåvinisme og russisk eksepsjonalisme: Russland som ei unik sivilisasjon med ei historisk rolle, i kontrast til Vesten. Ortodoks kristendom blir framheva som kjernen i russisk identitet. Putin posisjonerer Russland som ein "fyrlykt for tradisjonelle verdiar", i motsetnad til eit dekadent Vesten.Konservatismen byggjer opp under imperienostalgi og fellesskapskjensle. Staten løftar fram familien, kyrkja og patriotiske symbol. Liberale opposisjonelle blir stempla som umoralske eller illojale. Ideologien bind saman nasjonal stoltheit og tradisjon, og formar eit bilete av Russland som moralsk overlegen.
Konsolidering av makt og nasjonal eining
Konservatismen fungerer som eit verktøy for å konsolidere makta til Putin. Etter protestane i 2011–2012 blei opposisjonen undertrykt, medan staten starta ein offensiv for å forsvare "tradisjonelle verdiar". Regimet posisjonerer seg som voktar av det "riktige og gode", medan liberale krefter blir mistenkeleggjorde. Dette styrkar lojalitet og svekkjer opposisjon.Særleg etter annekteringa av Krim i 2014 og krigen i Ukraina har patriotisme og tradisjon vorte brukt som mobiliserande kraft. Putin brukar ideologiske verkemiddel for å samle folket i ein felles kamp for moralsk overleving. Konservatismen blir slik ein bærebjelke i den nasjonale samlingspolitikken.
Forholdet mellom staten og den russisk-ortodokse kyrkja
Den russisk-ortodokse kyrkja har vorte ein tett alliert for staten. Putin ser kyrkja som ein moralsk og ideologisk partner. Kyrkja legitimerer Putins styre og gir åndeleg autoritet til regimet. Patriark Kirill har offentleg velsigna Putin og kalla han eit "Guds under".Kyrkja får statleg støtte og privilegium, og i retur støttar ho opp om konservative lover og familiepolitikk. Sidan 1991 har tusenvis av nye kyrkjer blitt bygde, og kyrkja tek til orde for politikk i tråd med konservative verdiar, som restriksjonar på abort og kamp mot sekulære straumdrag. Dette illustrerer ein ny symbiose mellom trone og alter.
Tradisjonelle verdiar og anti-vestleg retorikk
Putin framstiller Russland som eit moralsk motstykke til Vesten. I talar har han kalla Vesten "satanisk" og anklaga vestlege land for å øydelegge familien og moral. Han bruker familieverdiar, religion og kjønnsroller som ideologiske markeringspunkt i ein kamp mot ein påstått liberal dekadanse.Denne verdikampen blir forsterka i krigstid. Krigen i Ukraina blir framstilt som ein kamp for russisk sjel og tradisjon. Anti-LHBT+-lover og sensur blir rettferdiggjorde som vern mot vestleg kulturinnverknad. Staten bruker tradisjonalisme som moralsk narrativ i geopolitikken.
Konservative prinsipp i lovverk og politikk
Russland har innført ei rekkje lover som uttrykk for konservative prinsipp:Forbod mot "homopropaganda" (2013, utvida i 2022)
Vern av "truande sine kjensler" (blasfemilov)
Delvis avkriminalisering av vald i nære relasjonar (2017)
Restriksjonar på abort og tilgang til prevensjon
Grunnlovsendringar (2020) med vern av tradisjonelle verdiar og definisjon av ekteskap som mellom mann og kvinne
Forbod mot kjønnsbekreftande behandling (2023)
Kamp mot "utanlandske agentar" og vestleg kulturpåverknad
Desse tiltaka styrkjer ideologien om nasjonal reinleik og moralsk orden, men undertrykkjer samstundes minoritetar og liberale uttrykksformer. Dei viser korleis verdikamp blir institusjonalisert i Putins regime.
Forskjellar og likskapar med vestleg konservatisme
Putins konservatisme liknar på vestleg høgrepopulisme i retorikk, men skil seg i praksis.Likskapar:
Vektlegging av tradisjon, familie og religion
Kritikk av LHBT+-rettar og "woke" kultur
Bruk av kulturkamp som politisk strategi
Elitisme
Forskjellar:
Autoritær styringsform utan reell maktdeling
Bruk av kyrkja som statsstøtta ideologisk aktør
Geopolitisk dimensjon: Russland som moralsk motmakt til Vesten
Undertrykking av individrettar og sivilsamfunn?
Putins konservatisme er ikkje ein botn-opp folkebevegelse, men ein toppstyrt ideologi designa for å styrke statsmakta. Den fungerer som ein moralsk og ideologisk rustning for eit illiberalt regime.