VisMiscellanea

Ytringsfrihet er en viktig frihet i et demokrati. Retten til å si sin mening, kritisere makt, stille spørsmål og delta i samfunnsdebatten er grunnleggende for et fritt samfunn. Uten ytringsfrihet blir sannhet, maktkritikk og demokratisk utvikling vanskelig. Men ytringsfriheten har først full verdi når andre faktisk lytter. Det er ikke nok at mennesker formelt har rett til å ytre seg. Hvis noen snakker, men aldri blir hørt, hvis deres erfaringer drukner i støy, latterliggjøring eller trakassering, er friheten uvirkelig for vedkommende. Da finnes retten på papiret, men ikke som en reell demokratisk kraft. Ytringsfrihetens opprinnelige funksjon Ytringsfrihetens viktigste funksjon har aldri vært at de sterkeste skal kunne si hva de vil uten hensyn til andre. Den viktigste funksjonen har vært å beskytte dem som står svakere. Den skulle gjøre det mulig å kritisere konger, prester, myndigheter, arbeidsgivere, institusjoner og andre maktpersoner uten frykt for straff, represalier eller sosial ...

Samarbeid er et ord som ofte brukes, men som ikke alltid forstås godt nok. Mange tenker på samarbeid som noe positivt og harmonisk, men godt samarbeid er ikke først og fremst et spørsmål om å være enig, hyggelig eller unngå konflikt. Godt samarbeid handler om å bidra inn selv  i en felles prosess på en måte som gjør at saken beveger seg fremover, og at andre også får reell mulighet til å bidra . Samarbeid - bidra selv, og legg til rette for andre En god samarbeidspartner bidrar inn i prosessen. Det kan være ved å dele kunnskap, gjøre avklaringer, stille relevante spørsmål, utføre konkrete oppgaver, gi tilbakemeldinger eller sørge for at nødvendig informasjon kommer frem. Noen ganger er det viktigste bidraget ikke å gjøre alt selv, men å gjøre det enklere for andre å delta. Å legge til rette for at andre kan bidra, er en sentral del av samarbeid. Det kan bety å invitere riktige personer inn i prosessen, dele dokumentasjon, forklare bakgrunn, gi tilgang til arenaer, rydde misforståel...

Kassasjon handlar i praksis om kontrollert gløymsle. Når staten sanerer gamle system, handlar det ikkje berre om teknologi, databasar og serverar som skal stengjast ned. Det handlar også om kva samfunnet vel å ta vare på, og kva samfunnet let forsvinne. Kvar gong eit legacy-system blir avvikla, oppstår det eit grunnleggjande spørsmål: Kva skal framtida kunne vite om oss? Historisk har mykje av dette skjedd naturleg. Papir blei kasta. Arkiv blei rydda. Bygningar brann. Dokument forsvann. Frå Romarriket kjenner vi keisarane, lovene og krigane, men vi manglar enorme delar av det vanlege kvardagslivet. Vi veit overraskande lite om korleis folk faktisk arbeidde, korleis dei kommuniserte, kva dei diskuterte, eller korleis den daglege administrasjonen fungerte. Historikarar manglar ofte nettopp det trivielle: handlelister, små brev, arbeidsnotat, lønnslister og daglege meldingar. Det som for samtida var heilt ordinært, kunne seinare blitt uvurderlege kjelder til å forstå eit samfunn. Difor er...

Feil forstås ofte snevert som avvik fra korrekthet eller som tegn på inkompetanse.  I realiteten utgjør feil en fundamental mekanisme for læring, kalibrering og systemforbedring. Denne artikkelen analyserer feil i skjæringspunktet mellom heuristisk effektivitet, prediktiv kognisjon og organisatorisk design.  Vi viser hvordan feil – særlig i systemer preget av høy likhet («nærhetsfeil») – bærer på en unik diagnostisk verdi.  Ved å kombinere innsikt fra kognitiv psykologi, systemteori og programvarearkitektur argumenterer vi for at sann organisatorisk robusthet ikke oppnås ved å forsøke å eliminere feil, men ved å instrumentere, isolere og utnytte dem som verdifulle informasjonsbærere. 1. Innledning: Effektivitetens pris Både menneskelig kognisjon og maskinell beslutningstaking er optimalisert for hastighet og skalerbarhet, ikke for perfekt, kontekstfri presisjon. For å håndtere en kompleks verden er vi avhengige av mentale snarveier – heuristikker. Disse reduserer drastisk...

  How future  Value Creators   Finance Today’s Privileged The Iraq War differs from previous major conflicts by one decisive factor: it was not financed through tax increases, but through loans and tax deductions at the same time. This has created a massive transfer of wealth away from current and future value creators to a privileged elite in the United States of today. 1. Mortgaging Future Value Creation Often, wars have been financed by the state asking its citizens/workers ( the value creators ) to contribute more in the "here and now" through war taxes. During the Iraq War, the U.S. chose a different path: they borrowed the money. This means that the bill was not paid by those living when the war began; instead, it was pushed into the future. Every dollar spent in Iraq is, in reality, a claim against future value creation. When today’s and tomorrow’s workers in the U.S. and other Western nations produce value, a significant portion of this "harvest" is diverted...

Offentleg-privat samarbeid (OPS) blir ofte presentert som ei løysing for å få bygd infrastruktur raskare og meir effektivt. Men bak lovnadene om effektivitet ligg det ofte ein økonomisk realitet som gjer rekninga monaleg høgare for skattebetalarane enn ved tradisjonell utbygging. Kvifor OPS ofte blir dyrare Prosjekt Type Opphavleg estimat Sluttkostnad (ca.) Kva skjedde? Follobanen (Blixtunnelen) Totalentreprise 26 mrd. NOK 37 mrd. NOK Teknisk svikt i rigginga (straumanlegg), konkurs hos underleverandør og store kostnader ved utbetring. E18 Grimstad–Kristiansand OPS 2,8 mrd. NOK 3,6 mrd. NOK Eitt av dei første OPS-prosjekta i Noreg. Dei årlege betalingane til den private «meglaren» vart svært høge over 25 år. Sotra-sambandet (pågår) OPS 17 mrd. NOK 23 mrd. NOK+ Prisauke og renteoppgang. Sidan private låner dyrare enn staten, blir rentehopp ekstra kostbare for skattebetalarane. Tabellen over viser nokre prosjekt – og han tek ikkje med driftskostnader. Sjølv om private selskap kan bid...